

Bilde av Rosettetåken tatt vinteren 2018-2019. / Image of the Rosette Nebula taken during the winter of 2018-19. 186x300s, narrowband images used: Hydrogen Alpha, Oxygen iii and Sulphur ii. Bilde:Lars Terje Hellum
The Rosette Nebula, Rosettetåken på norsk, er en roseformet emisjonståke som ligger plassert i mulen på stjernetegnet Enhjørningen. Du finner den ca 10 grader til venstre for den store stjernen Betelgeuse som ligger øverst til venstre i Orion. Tåken har en apparent magnitude (tilsynelatende størrelsesklasse) på 9, som er for lyssvakt til at den kan ses med det blotte øye, men med et teleskop med høy lysstyrke og lav forstørrelse kan man se den fra et sted uten lysforurensning som en tåkete hvit dott.

Rosettetåken sammenlignet med månen. Dette bildet viser Rosette-tåken i lys kun fra hydrogen- og oksygen-atomer og er et såkalt bi-colour-bilde. Copyright Lars Terje Hellum.
Rosettetåken ligger ca 5200 lysår fra jorden, det betyr at det lyset vi ser har reist i 5200 år og formen og strukturene vi ser er slik de så ut den dagen de dro. Stjernetåken har en diameter på hele 130 lysår og er således mye større enn for eksempel fullmånen på himmelen, men på grunn av dens lyssvake natur kan vi som så mye annet på nattehimmelen dessverre ikke se den.
I selve tåken foregår det stadig dannelse av nye stjerner som med sin nyvunne intensitet driver skyene av gasser rundt seg sammen og bidrar til å skape flere nye stjerner. Stjernene i den nebulose, tåketette delen, gir gjennom solvind og stråling energi til gassene rundt seg, kronbladene, som avgir denne igjen som lys. Dette betyr at det vi ser er lys fra gassene selv, ikke reflektert lys fra stjerner rundt. Slike tåker kalles emisjonståker i motsetning til refleksjonståker som bare reflekterer lys fra stjerner rundt seg.
I det tilsynelatende mer tomme senteret av tåken finner vi en gruppe massive unge stjerner som avgir intens røntgenstråling og samtidig dytter gassene med sin solvind og danner sentrum av blomsten, eller fruktbladene om du vil. Disse stjernene er enorme, den største er så mye som 60 ganger solens masse og nesten en halv million ganger så lyssterk som solen. Til gjengjeld er de på tross av sin unge alder på bare noen millioner år allerede halvveis igjennom sine livssykluser. Den totale massen i Rosette-tåken er på omtrent 10.000 solmasser, noe som gjør den til en sjeldent tett og massiv tåke.

Aenean congue blandit semper. Nulla sodales convallis risus vitae ultrices. Sed tempor nulla vel sodales facilisis. Curabitur cursus egestas bibendum.
Comments on This Post
Sven ConradiAuthor
Hei Lars Terje.
Vi er nettopp blitt indirekte litt kjent gjennom felles engasjement vedr lysforurensning på mdg’s diskusjonssider. Tenkte da at jeg skulle google deg og fant din astronomiblog, med bl a ditt flotte bilde av rosett-tåken. Komplimenter! Vakkert og ikke minst pedagogisk godt fremstilt! Får jeg spørre hva slags utstyr du anvender? Selv bor jeg på Nesodden (med mye lys både fra Oslo og Bærum/Asker midt i mot). Har syslet med stjernekikking i snart 60 år… Mvh Sven Conradi
LarsTechnicaAuthor
Hei, tusen takk! Jeg måtte la denne bloggen ligge litt brakk et år, men har litt planer om å ta den opp igjen nå denne vinteren 🙂 Jeg trodde jeg hadde lagt ut flere bilder, men ser jeg har en jobb å gjøre der! Vi har dessverre mye lysforurensning her også med Gardermoen og Jessheim 10-20 minutter unna og uendelig boligbygging. Jeg prøvde meg først med umodifisert DSLR-kamera på en enkel ekvatorialmontering og liten refraktor, noe som gikk overraskende bra helt frem til de slo på ny veibelysning, etter det ble det bare grøt og det er blitt umulig å følge objekter i vest, så de fleste bildene jeg tar er begrenset av at de må tas mot øst. Bildene er tatt med en 102mm APO refraktor og et monochrom cmos-kamera med filterhjul på, på en senterbalansert ekvatorialmontering. Bildene tas med smalbåndfiltere som begrenser lysgjennomslippet til hhv hydrogen-, oksygen- og svovelspektrene, på den måten kommer jeg meg forbi nok lysforurensning til at man kan fange en del svakere objekter på himmelen. Jeg hadde tenkt å lage egne innlegg her på hele prosessen etterhvert, men det har sklidd litt ut med andre ting. Tenkte jeg skulle begynne å oppsummere forskning rundt lysforurensning også her, i stedet for å bare dele artiklene på facebook som alle andre. Mvh Lars Terje